6. Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tynne og svidd av østavinden.
7. De tynne aksene slukte de sju tykke, fulle aksene. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.
8. Men om morgenen hadde han slik uro i seg. Han sendte bud etter alle spåmenn og vismenn i Egypt. Og farao fortalte dem drømmene sine; men det var ingen som kunne tyde dem for ham.
9. Da tok faraos overmunnskjenk til orde og sa: «Jeg må minne om mine synder i dag.
10. Farao ble en gang harm på sine tjenere, meg og bakermesteren, og satte oss i forvaring hos sjefen for livvakten.
11. En natt drømte vi, både jeg og han, og drømmene våre hadde hver sin mening.
12. Der var vi sammen med en hebreergutt, som tjente hos sjefen for livvakten. Til ham fortalte vi drømmene våre, og han tydet dem for oss; på hver sin måte tydet han dem.
13. Og som han tydet dem for oss, slik gikk det. Jeg fikk stillingen min igjen, men bakeren ble hengt.»
14. Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham ut av fengslet. Han raket seg og skiftet klær, og så trådte han fram for farao.
15. Da sa farao til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men nå har jeg hørt om deg at bare du får høre en drøm, tyder du den med det samme.»
16. Josef svarte farao: «Jeg rår ikke for det. Bare Gud kan gi svar som spår lykke for farao.»