36. Kornet skal tjene til forsyning for landet i de sju uår som kommer over Egypt, så folket ikke går til grunne av sult.»
37. Farao og alle hans menn syntes godt om disse ord.
38. Og farao sa til sine menn: «Tro om vi finner noen mann som har Guds Ånd slik som han?»
39. Så sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så vis og forstandig som du.
40. Du skal styre mitt hus, og det du sier, skal hele folket rette seg etter. Bare kongetronen vil jeg ha framfor deg.
41. Se, jeg setter deg over hele Egypt,» sa farao til Josef.
42. Dermed tok han sin seglring av hånden og satte den på Josefs hånd. Så kledde han ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen på ham.
43. Han lot Josef kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte «Abrek» for ham. Slik satte farao ham over hele Egypt.
44. Og han sa til Josef: «Jeg er farao. Ingen skal røre en hånd eller fot i hele Egypt uten at du vil det.»
45. Farao kalte Josef Safenat-Paneah, og han gav ham Asenat til kone. Hun var datter til Potifera, presten i On. Siden drog Josef omkring i Egypt.
46. Josef var tretti år gammel da han trådte fram for farao, kongen i Egypt. Og da nå Josef gikk bort fra farao, reiste han igjennom hele Egypt.
47. Jorden bar så det bugnet de sju årene det var overflod.
48. Og han samlet allslags grøde i de sju gode årene i Egypt og lagret den i byene. I hver by lagret han grøden fra markene der omkring.