1. To år senere hendte det at farao hadde en drøm. Han syntes han stod nede ved Nilen.
2. Da steg det opp fra elven sju kuer, fine å se til og i godt hold, og de gav seg til å beite i elvegresset.
3. Etter dem kom det opp av elven sju andre kuer, som var stygge å se til og i dårlig hold. De ble stående ved siden av de andre kuene på elvebredden.
4. Og de stygge, magre kuene åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao.
5. Men så sovnet han igjen og drømte på ny. Nå så han sju tykke og gode aks som vokste på ett og samme strå.
6. Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tynne og svidd av østavinden.
7. De tynne aksene slukte de sju tykke, fulle aksene. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.
8. Men om morgenen hadde han slik uro i seg. Han sendte bud etter alle spåmenn og vismenn i Egypt. Og farao fortalte dem drømmene sine; men det var ingen som kunne tyde dem for ham.
9. Da tok faraos overmunnskjenk til orde og sa: «Jeg må minne om mine synder i dag.
10. Farao ble en gang harm på sine tjenere, meg og bakermesteren, og satte oss i forvaring hos sjefen for livvakten.
11. En natt drømte vi, både jeg og han, og drømmene våre hadde hver sin mening.
12. Der var vi sammen med en hebreergutt, som tjente hos sjefen for livvakten. Til ham fortalte vi drømmene våre, og han tydet dem for oss; på hver sin måte tydet han dem.
13. Og som han tydet dem for oss, slik gikk det. Jeg fikk stillingen min igjen, men bakeren ble hengt.»