5. Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og over hele sin eiendom, velsignet Herren hans hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt det han hadde, både i huset og på marken.
6. Så lot han Josef rå over alt det han eide. Når Potifar hadde ham, bekymret han seg ikke om noen ting uten om maten han spiste.Josef var både velvoksen og vakker.
7. En tid etter hendte det at husbondens kone kastet sine øyne på ham. «Kom og ligg med meg!» sa hun.
8. Men han ville ikke og sa til henne: «Når jeg er her, trenger ikke min husbond å bekymre seg om noe i huset. Han har gitt meg tilsyn med alt det han eier.
9. Han har ikke mer å si her i huset enn jeg, og har ikke nektet meg noen ting unntatt deg, siden du er hans kone. Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?»
10. Enda hun snakket til Josef dag etter dag, gikk han ikke med på å ligge hos henne og ha omgang med henne.
11. Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid. Ingen av husets folk var inne.
12. Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Kom og ligg med meg!» Men han slapp kappen, lot henne stå der med den og rømte ut av huset.
13. Da hun så at han hadde rømt og latt kappen bli igjen hos henne,
14. ropte hun på sine husfolk og sa til dem: «Her kan dere se! Mannen min har dratt inn i huset en hebreer, som farer og gjør tilnærmelser. Han kom inn og ville ligge med meg; men jeg ropte så høyt jeg kunne.
15. Og da han hørte at jeg satte i å rope, løp han fra kappen sin og rømte ut av huset.»
16. Så lot hun kappen ligge der til husbonden kom hjem.