7. Men Er, Judas eldste sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren lot ham dø.
8. Da sa Juda til Onan: «Ta din brors kone hjem til deg, gift deg med henne i din brors sted, så du kan skaffe din bror etterkommere.»
9. Men Onan visste at barna ikke skulle høre ham til. Når han hadde omgang med sin brors kone, lot han sæden gå til spille på jorden, for at broren ikke skulle få etterkommere.
10. Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø.
11. Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: «Nå må du bo som enke i din fars hus, til min sønn Sjela blir voksen.» For han tenkte: «Kanskje han også kommer til å dø likesom brødrene hans.» Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.
12. Lang tid etter døde Sjuas datter, konen til Juda. Da sørgetiden var over, gikk Juda opp til Timna, til dem som klipte sauene hans, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.
13. Tamar fikk vite at hennes svigerfar var på vei opp til Timna for å klippe sauene sine.
14. Da tok hun av seg enkeklærne og hadde på seg et slør som hun hyllet seg inn i. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun så at Sjela var blitt voksen, men likevel var hun ikke blitt hans kone.
15. Da Juda fikk øye på henne, tenkte han at det var en skjøge; for hun hadde dekket ansiktet.
16. Han tok av fra veien, gikk bort til henne og sa: «Kom, la meg få ligge med deg!» For han visste ikke at det var hans sønnekone. Hun sa: «Hva gir du meg hvis du får ligge med meg?»
17. Han svarte: «Jeg skal sende deg et kje av buskapen min.» Da sa hun: «Så gi meg et pant til du får sendt det!»
18. «Hva skal jeg gi deg i pant?» spurte han. Hun svarte: «Seglet og snoren, og staven du har i hånden.» Han gav henne det. Så fikk han ligge med henne, og hun ble med barn.
19. Hun stod opp og gikk sin vei. Så tok hun av seg sløret og hadde på seg enkeklærne.
20. Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam og ville få igjen pantet av kvinnen. Men han fant henne ikke.
21. Da spurte han folk der på stedet: «Hvor er tempelskjøgen i Enajim, hun som satt ved veien?» De svarte: «Det har ikke vært noen skjøge her.»
22. Så gikk han tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, og folk på stedet sa til og med at det ikke hadde vært noen skjøge der.»
23. Da sa Juda: «La henne bare beholde pantet, så vi ikke får skam av dette! Jeg har jo sendt henne kjeet, men du fant henne ikke.»