22. Så gikk han tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, og folk på stedet sa til og med at det ikke hadde vært noen skjøge der.»
23. Da sa Juda: «La henne bare beholde pantet, så vi ikke får skam av dette! Jeg har jo sendt henne kjeet, men du fant henne ikke.»
24. Omkring tre måneder senere kom folk og sa til Juda: «Tamar, din sønnekone, har drevet hor og er blitt med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!»
25. Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Den mannen som eier disse tingene, han er far til mitt barn. Se etter hvem det er som eier dette seglet og snoren og staven!» sa hun.
26. Da Juda hadde sett på dem, sa han: «Hun er i sin gode rett mot meg, fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne.
27. Da det led mot den tiden da hun skulle føde, viste det seg at det var tvillinger i hennes liv.
28. Under fødselen stakk den ene fram en hånd. Jordmoren tok en rød tråd, bandt den om hånden og sa: «Han kom først.»
29. Men så trakk han hånden tilbake, og hans bror kom fram. Da sa hun: «Hvordan er det du bryter deg fram?» Derfor kalte de ham Peres.
30. Så kom broren, han som hadde den røde tråden om hånden. Ham kalte de Serah.