17. Han svarte: «Jeg skal sende deg et kje av buskapen min.» Da sa hun: «Så gi meg et pant til du får sendt det!»
18. «Hva skal jeg gi deg i pant?» spurte han. Hun svarte: «Seglet og snoren, og staven du har i hånden.» Han gav henne det. Så fikk han ligge med henne, og hun ble med barn.
19. Hun stod opp og gikk sin vei. Så tok hun av seg sløret og hadde på seg enkeklærne.
20. Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam og ville få igjen pantet av kvinnen. Men han fant henne ikke.
21. Da spurte han folk der på stedet: «Hvor er tempelskjøgen i Enajim, hun som satt ved veien?» De svarte: «Det har ikke vært noen skjøge her.»
22. Så gikk han tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, og folk på stedet sa til og med at det ikke hadde vært noen skjøge der.»
23. Da sa Juda: «La henne bare beholde pantet, så vi ikke får skam av dette! Jeg har jo sendt henne kjeet, men du fant henne ikke.»
24. Omkring tre måneder senere kom folk og sa til Juda: «Tamar, din sønnekone, har drevet hor og er blitt med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!»
25. Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Den mannen som eier disse tingene, han er far til mitt barn. Se etter hvem det er som eier dette seglet og snoren og staven!» sa hun.
26. Da Juda hadde sett på dem, sa han: «Hun er i sin gode rett mot meg, fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne.