25. Så satte de seg ned for å få seg mat. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter, som kom fra Gilead. De førte gummi, balsam og harpiks med seg på kamelene sine og var på vei til Egypt.
26. Da sa Juda til brødrene sine: «Hva gagn er det i at vi slår vår bror i hjel og dekker over drapet?
27. Kom, så selger vi ham til ismaelittene uten å legge hånd på ham! Han er jo vår kjødelige bror.» Og brødrene gjorde som han sa.
28. Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. Så solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sølv; og de tok ham med seg til Egypt.
29. Da Ruben kom tilbake til brønnen og fikk se at Josef ikke var der, flerret han klærne sine.
30. Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er ikke der! Hvor skal jeg nå gjøre av meg?»
31. Så slaktet de en bukk, tok Josefs kjortel og dyppet den i blodet.
32. Kjortelen med de lange ermene sendte de hjem til faren og sa: «Denne har vi funnet. Se etter om det ikke er kjortelen til sønnen din!»
33. Da han hadde undersøkt den, sa han: «Det er min sønns kjortel. Et udyr har ett ham opp. Josef er sikkert revet i hjel!»
34. Så flerret Jakob klærne sine, bandt sørgeplagg om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider.
35. Alle sønnene og døtrene kom for å trøste ham. Men han ville ikke la seg trøste. «Med sorg går jeg ned til min sønn i dødsriket,» sa han. Og faren gråt over sønnen sin.