17. Mannen sa: «De har nok dratt herfra, for jeg hørte de sa: Kom, så går vi til Dotan!» Josef gikk da etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
18. De så ham langt borte; og før han var kommet fram til dem, satte de seg fore å drepe ham.
19. De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren!
20. Nå tar vi og slår ham i hjel! Så kaster vi ham ned i en av brønnene her og sier at et villdyr har ett ham opp. Og så får vi se hva det blir av drømmene hans!»
21. Men da Ruben hørte det, ville han redde Josef ut av hendene på dem og sa: «Vi må ikke ta livet av ham!»
22. Og Ruben sa videre: «La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ødemarken, men legg ikke hånd på ham!» Dette sa han for å berge ham ut av hendene på dem og få ham med hjem igjen til faren.
23. Da nå Josef kom bort til brødrene sine, rev de kjortelen av ham – kjortelen med de lange ermene – som han hadde på seg.
24. Så tok de og kastet ham ned i brønnen. Den var tom; det fantes ikke vann i den.
25. Så satte de seg ned for å få seg mat. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter, som kom fra Gilead. De førte gummi, balsam og harpiks med seg på kamelene sine og var på vei til Egypt.
26. Da sa Juda til brødrene sine: «Hva gagn er det i at vi slår vår bror i hjel og dekker over drapet?
27. Kom, så selger vi ham til ismaelittene uten å legge hånd på ham! Han er jo vår kjødelige bror.» Og brødrene gjorde som han sa.
28. Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. Så solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sølv; og de tok ham med seg til Egypt.
29. Da Ruben kom tilbake til brønnen og fikk se at Josef ikke var der, flerret han klærne sine.
30. Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er ikke der! Hvor skal jeg nå gjøre av meg?»