6. Så kom trellkvinnene fram med barna sine og bøyde seg til jorden.
7. Lea kom også fram med sine barn og bøyde seg. Til slutt gikk Josef og Rakel fram og bøyde seg til jorden.
8. Esau spurte: «Hva ville du med hele den flokken jeg møtte?» «Jeg ville vinne velvilje hos deg, min herre,» svarte han.
9. Da sa Esau: «Jeg har nok, bror. Behold du det som er ditt!»
10. «Nei, kjære deg,» svarte Jakob, «har jeg vunnet velvilje hos deg, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.
11. Ta nå imot den gaven jeg har sendt deg! For Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt det jeg trenger.» Så nødde Jakob ham til han tok imot gaven.
12. Da sa Esau: «La oss bryte opp og dra videre, så skal jeg dra like foran deg.»
13. Men Jakob svarte: «Du vet, herre, at barna ikke tåler mye, og at jeg må sørge for mine lamsauer og nybære kuer. Driver en dem for hardt, om det bare er en eneste dag, stryker alt småfeet med.
14. Vil ikke du dra i forveien for din tjener, herre? Så kan jeg følge etter i ro og mak, med en fart som høver for buskapen og barna, til jeg er framme hos deg i Se’ir.»
15. Da sa Esau: «Så vil jeg la noen av mennene mine bli igjen hos deg.» Men han svarte: «Hvorfor det? Bare du vil ha velvilje for meg, herre!»
16. Samme dag snudde Esau om og fór sin vei til Se’ir.
17. Jakob drog til Sukkot. Der bygde han seg et hus og laget løvhytter for buskapen sin. Det er grunnen til at de kaller stedet Sukkot.
18. Siden kom Jakob på sin ferd fra Mesopotamia vel fram til Sikem i Kanaan. Og han slo leir utenfor byen.
19. Det jordstykket hvor han hadde satt opp teltet sitt, kjøpte han av sønnene til Hamor, Sikems far, for hundre pengestykker.