41. I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år tjente jeg for dine to døtre og seks år for småfeet ditt; og ti ganger endret du min lønn.
42. Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud og Isaks Redsel, så hadde du sikkert nå sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt strev, og i natt har han felt sin dom.»
43. Da tok Laban til orde og sa til Jakob: «Døtrene er mine, barna er mine og buskapen er min. Alt det du ser, er mitt. Hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller barna som de har født?
44. Kom nå, la oss slutte en pakt med hverandre! Den skal være vitne mellom meg og deg.»
45. Da tok Jakob en stein og reiste den som en minnestein.
46. Og han sa til frendene sine: «Sank sammen stein!» Så tok de steiner og laget en røys; og de holdt måltid der ved røysen.
47. Laban kalte den Jegar-Sahaduta, og Jakob kalte den Gal-Ed.
48. Laban sa: «Denne røysen skal i dag være vitne mellom meg og deg.» Derfor kalte de den Gal-Ed
49. og Mispa, for han sa: «Herren skal vokte på meg og deg, når vi ikke lenger ser hverandre.
50. Farer du ille med døtrene mine, eller tar du deg andre koner ved siden av dem, så skal du vite at Gud er vitne mellom meg og deg, om det ikke er et menneske til stede.»
51. Da sa Laban til Jakob: «Se, denne steinrøysen og minnesteinen har jeg reist mellom meg og deg!