38. Nå har jeg vært hos deg i tjue år. Sauene og geitene dine har aldri født for tidlig. Og værene i buskapen din har jeg ikke ett opp.
39. Jeg kom ikke til deg med dyr som var revet i hjel, men godtgjorde skaden selv. Når noe var stjålet, krevde du erstatning av meg, enten det hadde skjedd om dagen eller om natten.
40. Om dagen ble jeg plaget av hete og om natten av kulde; jeg fikk ikke søvn på mine øyne.
41. I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år tjente jeg for dine to døtre og seks år for småfeet ditt; og ti ganger endret du min lønn.
42. Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud og Isaks Redsel, så hadde du sikkert nå sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt strev, og i natt har han felt sin dom.»
43. Da tok Laban til orde og sa til Jakob: «Døtrene er mine, barna er mine og buskapen er min. Alt det du ser, er mitt. Hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller barna som de har født?
44. Kom nå, la oss slutte en pakt med hverandre! Den skal være vitne mellom meg og deg.»
45. Da tok Jakob en stein og reiste den som en minnestein.
46. Og han sa til frendene sine: «Sank sammen stein!» Så tok de steiner og laget en røys; og de holdt måltid der ved røysen.
47. Laban kalte den Jegar-Sahaduta, og Jakob kalte den Gal-Ed.
48. Laban sa: «Denne røysen skal i dag være vitne mellom meg og deg.» Derfor kalte de den Gal-Ed
49. og Mispa, for han sa: «Herren skal vokte på meg og deg, når vi ikke lenger ser hverandre.