23. Da tok han med seg frendene sine og satte etter ham sju dagsreiser og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
24. Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: «Ta deg i vare så du ikke sier et vondt ord til Jakob!»
25. Da Laban nådde Jakob igjen, hadde han satt opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans frender slo også leir på Gilead-fjellet.
26. Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som om de var hærtatt.
27. Hvorfor rømte du i hemmelighet og lurte meg? Hvorfor sa du det ikke til meg, så jeg kunne følge deg på veien med gledesrop og sang, med håndtromme og lyre?
28. Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Dette var uklokt gjort av deg.
29. Det står i min makt å skade dere. Men deres fars Gud sa til meg i natt: Ta deg i vare så du ikke sier et vondt ord til Jakob!
30. Men når du nå har dratt bort, fordi du lengtet så etter din fars slekt, hvorfor stjal du da husgudene mine?»
31. Jakob tok da til orde og sa til Laban: «Jeg var redd. For jeg tenkte du kunne ta døtrene dine fra meg med makt.
32. Men den du finner dine husguder hos, skal miste livet. Se nå etter hva jeg har med meg, mens våre frender er til stede, og ta det som tilhører deg!» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33. Laban gikk inn i Jakobs telt og teltene til Lea og de to trellkvinnene, men fant ikke noe. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34. Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette i hele teltet, men fant ingen ting.
35. Da sa Rakel til sin far: «Min herre må ikke ta det ille opp at jeg ikke kan reise meg for ham. For jeg har det på kvinners vis.» Så lette han, men fant ikke husgudene.
36. Da ble Jakob harm og kom med anklager mot Laban. Han tok til orde og sa til ham: «Hva ondt har jeg gjort? Hva er min synd, siden du forfølger meg slik?
37. Du har gjennomsøkt alt det jeg eier. Hva fant du som hører til i ditt hus? Legg det fram her for mine og dine frender, så de kan dømme mellom oss to!
38. Nå har jeg vært hos deg i tjue år. Sauene og geitene dine har aldri født for tidlig. Og værene i buskapen din har jeg ikke ett opp.
39. Jeg kom ikke til deg med dyr som var revet i hjel, men godtgjorde skaden selv. Når noe var stjålet, krevde du erstatning av meg, enten det hadde skjedd om dagen eller om natten.
40. Om dagen ble jeg plaget av hete og om natten av kulde; jeg fikk ikke søvn på mine øyne.
41. I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år tjente jeg for dine to døtre og seks år for småfeet ditt; og ti ganger endret du min lønn.