11. Og Guds engel sa til meg i drømme: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»
12. Da sa han: «Se nå fram for deg, så skal du få se at alle bukkene som springer på småfeet, er stripete, flekkete og droplete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg.
13. Jeg er den Gud som du så i Betel, der du salvet en minnestein og avla et løfte for meg. Gjør deg nå ferdig og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til ditt hjemland!»
14. Da tok Rakel og Lea til orde og sa til ham: «Har vi ennå arv og lodd i vår fars hus?
15. Har han ikke regnet oss for fremmede? Han har jo solgt oss, og han har brukt opp det han fikk for oss.
16. Ja, all den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå bare alt det Gud har sagt deg!»
17. Så gjorde Jakob seg ferdig og satte sine barn og koner opp på kamelene.
18. Han tok med seg hele buskapen sin, det feet han hadde skaffet seg i Mesopotamia, og alle de eiendelene han hadde samlet. Nå ville han dra til Isak, sin far, i Kanaan.
19. Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel farens husguder.
20. Og Jakob lurte arameeren Laban; for han sa ikke noe til ham om at han ville dra sin vei.
21. Han rømte med alt det han eide. Han gav seg på veien, satte over Eufrat og drog i retning av Gilead-fjellet.
22. Den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob hadde rømt.