22. Da kom Gud Rakel i hu. Han hørte hennes bønner og åpnet hennes morsliv,
23. så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min vanære.»
24. Hun kalte ham Josef; for hun sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn!»
25. Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan komme hjem til mitt eget land!
26. Gi meg mine koner og barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra bort. Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg.»
27. Da sa Laban: «Bare du nå ville vise meg godvilje! Jeg har fått et varsel om at det er for din skyld Herren har velsignet meg.»
28. Så sa han: «Bestem hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det!»
29. Jakob svarte: «Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til, mens jeg har stelt den.
30. For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31. Da sa Laban: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noen ting. Men vil du gjøre som jeg sier, skal jeg fortsette å gjete småfeet ditt og passe på det.
32. I dag vil jeg gå igjennom hele buskapen din og skille ut alle flekkete og spraglete dyr, alle de svarte sauene og de flekkete og spraglete geitene. De skal være min lønn.
33. Min ærlighet skal vitne for meg når du siden kommer for å se over min lønn. Finnes det hos meg noen geit som ikke er flekket eller spraglet, og noen sau som ikke er svart, så er de stjålet.»