8. Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen.
9. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
10. Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.»
11. Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?»
12. Adam svarte: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.»
13. Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.»
14. Da sa Herren Gud til slangen:«Fordi du gjorde dette,skal du være forbannetframfor alt fe og alle ville dyr.På buken skal du krype,og mold skal du ete ¬alle dine dager.
15. Jeg vil sette fiendskapmellom deg og kvinnen,mellom ditt avkom og ¬hennes ætt.Den skal knuse ditt hode,men du skal hogge den ¬i hælen.»
16. Til kvinnen sa han:«Stor vil jeg gjøre din møyeså ofte du er med barn;med smerte skal du føde.Din lyst skal stå til din mann,og han skal råde over deg.»
17. Og til Adam sa han:«Fordi du hørte på din hustruog åt av treetsom jeg forbød deg å ete av,skal jorden for din skyld ¬være forbannet.Med møye skal du nære deg ¬av denalle dine levedager.
18. Torn og tistel skal den bære,og du skal ete av markens ¬vekster.
19. Med svette i ansiktetskal du ete ditt brød,inntil du vender tilbake ¬til jorden;for av den er du tatt.Av jord er du,og til jord skal du bli.»
20. Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21. Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.
22. Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!»