13. Med det samme Laban fikk høre om Jakob, søstersønnen sin, sprang han imot ham, slo armene om ham, kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte ham alt det som hadde hendt.
14. Da sa Laban til ham: «Du er sannelig av samme kjøtt og blod som jeg!» Så ble Jakob hos ham en måneds tid.
15. En dag sa Laban til Jakob: «Du skal da ikke tjene hos meg for ingen ting, selv om du er min frende. Si meg hva du vil ha i lønn!»
16. Nå hadde Laban to døtre; den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
17. Lea hadde milde øyne, men Rakel var velskapt og vakker.
18. Og Jakob var blitt glad i Rakel. Derfor sa han: «Jeg skal tjene hos deg i sju år for Rakel, den yngste datteren din.»
19. Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en fremmed mann. Bli du hos meg!»
20. Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og de årene syntes han var som noen få dager; så glad var han i henne.
21. Jakob sa til Laban: «La meg nå få min kone! For tiden er inne, og jeg vil flytte sammen med henne!»
22. Da bad Laban sammen alt folket på stedet og holdt gjestebud.