12. Han fortalte henne at han var i slekt med hennes far og at han var sønn av Rebekka. Da sprang Rakel hjem og fortalte dette til sin far.
13. Med det samme Laban fikk høre om Jakob, søstersønnen sin, sprang han imot ham, slo armene om ham, kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte ham alt det som hadde hendt.
14. Da sa Laban til ham: «Du er sannelig av samme kjøtt og blod som jeg!» Så ble Jakob hos ham en måneds tid.
15. En dag sa Laban til Jakob: «Du skal da ikke tjene hos meg for ingen ting, selv om du er min frende. Si meg hva du vil ha i lønn!»
16. Nå hadde Laban to døtre; den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
17. Lea hadde milde øyne, men Rakel var velskapt og vakker.
18. Og Jakob var blitt glad i Rakel. Derfor sa han: «Jeg skal tjene hos deg i sju år for Rakel, den yngste datteren din.»
19. Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en fremmed mann. Bli du hos meg!»
20. Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og de årene syntes han var som noen få dager; så glad var han i henne.
21. Jakob sa til Laban: «La meg nå få min kone! For tiden er inne, og jeg vil flytte sammen med henne!»
22. Da bad Laban sammen alt folket på stedet og holdt gjestebud.
23. Men om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob; og han gikk inn til henne.
24. Laban lot henne få sin trellkvinne Silpa; hun skulle tjene hos datteren Lea.
25. Men da morgenen kom, se, da var det Lea! Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Det var jo for Rakel jeg tjente hos deg. Hvorfor har du sveket meg?»
26. Laban svarte: «Det er ikke skikk hos oss å gifte bort den yngste før den eldste.
27. La hennes bryllupsuke gå til ende, så skal jeg gi deg den andre også, hvis du vil tjene hos meg i sju år til!»
28. Jakob gjorde så. Han holdt bryllup med henne uken ut. Så gav Laban ham sin datter Rakel til kone.
29. Og Laban lot henne få sin trellkvinne Bilha; hun skulle tjene hos datteren Rakel.
30. Så gikk Jakob inn til Rakel også, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han hos Laban i sju år til.
31. Da Herren så at Lea ble tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel fikk ikke barn.
32. Lea ble med barn og fødte en sønn, som hun kalte Ruben. «For Herren har sett min nød,» sa hun, «nå kommer mannen min til å holde av meg.»