1. Så gav Jakob seg på veien igjen og kom til østmennenes land.
2. Da fikk han øye på en brønn ute i marken og tre saueflokker som roet seg like ved den; for av den brønnen gav de buskapen vann. Men over brønnåpningen lå det en stor stein.
3. Når alle flokkene var samlet der, veltet de steinen fra brønnen og lot småfeet drikke. Så la de steinen på plass igjen.
4. Jakob spurte: «Hvor er dere fra, brødre?» «Vi er fra Karan,» sa de.
5. Så spurte han: «Kjenner dere Laban, sønn av Nakor?» De svarte: «Ja, det gjør vi.»
6. «Står det vel til med ham?» spurte Jakob. «Ja, det gjør det,» svarte de. «Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet!»
7. Da sa han: «Det er jo ennå høylys dag. Det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og gå så og gjet!»
8. De svarte: «Nei, det kan vi ikke gjøre før alle flokkene er samlet, og gjeterne har veltet steinen fra brønnen. Da skal vi gi småfeet vann.»
9. Mens han ennå stod og snakket med dem, kom Rakel med farens buskap; for det var hun som gjette.