29. Folkeslag skal tjene deg,folk skal falle til fote for deg.Vær herre over dine brødre,din mors sønner skal bøye seg ¬for deg.Forbannet være de ¬som forbanner deg,og velsignet de ¬som velsigner deg!»
30. Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han var bare så vidt kommet ut fra sin far – da kom Esau, hans bror, hjem igjen fra jakten.
31. Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til faren. «Far,» sa han, «vil du ikke stå opp og spise av viltet jeg har skutt, så du kan velsigne meg!»
32. «Hvem er du?» spurte Isak. Han svarte: «Jeg er Esau, din førstefødte sønn.»
33. Da ble Isak så forskrekket at han skalv, og han sa: «Hvem var det da som kom inn til meg med noe vilt han hadde skutt? Jeg spiste av det før du kom, og velsignet ham – og nå må han være velsignet.»
34. Da Esau hørte det faren fortalte, satte han i et høyt og hjerteskjærende skrik og sa: «Velsign meg også, far!»
35. Men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen som du skulle ha.»