28. Måtte Gud gi deg dugg ¬fra himmelenog fruktbarhet på jorden,korn og vin i mengde!
29. Folkeslag skal tjene deg,folk skal falle til fote for deg.Vær herre over dine brødre,din mors sønner skal bøye seg ¬for deg.Forbannet være de ¬som forbanner deg,og velsignet de ¬som velsigner deg!»
30. Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han var bare så vidt kommet ut fra sin far – da kom Esau, hans bror, hjem igjen fra jakten.
31. Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til faren. «Far,» sa han, «vil du ikke stå opp og spise av viltet jeg har skutt, så du kan velsigne meg!»
32. «Hvem er du?» spurte Isak. Han svarte: «Jeg er Esau, din førstefødte sønn.»
33. Da ble Isak så forskrekket at han skalv, og han sa: «Hvem var det da som kom inn til meg med noe vilt han hadde skutt? Jeg spiste av det før du kom, og velsignet ham – og nå må han være velsignet.»
34. Da Esau hørte det faren fortalte, satte han i et høyt og hjerteskjærende skrik og sa: «Velsign meg også, far!»
35. Men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen som du skulle ha.»
36. Da sa Esau: «Med rette har han fått navnet Jakob; for nå har han lurt meg to ganger. Førstefødselsretten min tok han, og nå har han tatt velsignelsen også.» Så sa han: «Har du ikke en velsignelse til meg òg?»
37. Da tok Isak til orde og sa til Esau: «Jeg har jo satt ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gjort til treller for ham. Med korn og vin har jeg sørget for ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38. Esau svarte: «Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!» Og Esau satte i å gråte høyt.