22. Jakob gikk bort til faren, som kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.»
23. Isak kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som brorens. Og han velsignet ham.
24. Han spurte: «Er du virkelig Esau, min sønn?» «Ja, det er jeg,» svarte Jakob.
25. Da sa Isak: «Sett fram for meg, la meg spise av viltet du har skutt, gutten min; så skal jeg velsigne deg!» Nå satte Jakob det fram for faren, og han spiste. Han kom også med vin til ham, og han drakk.
26. Så sa Isak: «Kom hit og kyss meg, gutten min!»
27. Han gikk fram og kysset ham. Da kjente faren lukten av klærne hans, og han velsignet ham og sa:«Kjenn, angen av min sønner lik angen av en engsom Herren har velsignet!
28. Måtte Gud gi deg dugg ¬fra himmelenog fruktbarhet på jorden,korn og vin i mengde!
29. Folkeslag skal tjene deg,folk skal falle til fote for deg.Vær herre over dine brødre,din mors sønner skal bøye seg ¬for deg.Forbannet være de ¬som forbanner deg,og velsignet de ¬som velsigner deg!»
30. Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han var bare så vidt kommet ut fra sin far – da kom Esau, hans bror, hjem igjen fra jakten.