21. Da sa Isak til Jakob: «Kom hit, gutten min, så jeg kan få kjenne på deg om du er min sønn Esau eller ikke!»
22. Jakob gikk bort til faren, som kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.»
23. Isak kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som brorens. Og han velsignet ham.
24. Han spurte: «Er du virkelig Esau, min sønn?» «Ja, det er jeg,» svarte Jakob.
25. Da sa Isak: «Sett fram for meg, la meg spise av viltet du har skutt, gutten min; så skal jeg velsigne deg!» Nå satte Jakob det fram for faren, og han spiste. Han kom også med vin til ham, og han drakk.
26. Så sa Isak: «Kom hit og kyss meg, gutten min!»
27. Han gikk fram og kysset ham. Da kjente faren lukten av klærne hans, og han velsignet ham og sa:«Kjenn, angen av min sønner lik angen av en engsom Herren har velsignet!
28. Måtte Gud gi deg dugg ¬fra himmelenog fruktbarhet på jorden,korn og vin i mengde!
29. Folkeslag skal tjene deg,folk skal falle til fote for deg.Vær herre over dine brødre,din mors sønner skal bøye seg ¬for deg.Forbannet være de ¬som forbanner deg,og velsignet de ¬som velsigner deg!»
30. Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han var bare så vidt kommet ut fra sin far – da kom Esau, hans bror, hjem igjen fra jakten.