1. Da Isak var blitt gammel og så svekket på synet at han nesten var blind, kalte han Esau, den eldste sønnen, til seg og sa: «Min sønn!» Han svarte: «Ja, her er jeg.»
2. Så sa han: «Du ser jeg er blitt gammel; jeg vet ikke hva dag jeg kan dø.
3. Ta nå jaktredskapene dine, pilekoggeret og buen, og gå ut i marken og skyt noe vilt til meg!
4. Lag så en velsmakende rett, av det slaget jeg liker! Kom hit med den, og la meg spise, så jeg kan gi deg min velsignelse før jeg dør.»
5. Rebekka lyttet mens Isak talte med Esau, sønnen sin. Så gikk Esau ut i marken for å skyte noe vilt og ha med seg hjem.
6. Da sa Rebekka til Jakob, sønnen sin: «Hør her! Jeg hørte at din far snakket med Esau og sa:
7. Skaff meg noe vilt, lag en velsmakende rett og la meg spise av den; så vil jeg velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør!
8. Lyd nå meg, gutten min, og gjør det jeg byr deg!
9. Gå bort til småfeet og hent meg to fine kje, så skal jeg lage en velsmakende rett til din far av det slaget han liker.
10. Den skal du bære inn til din far, så han kan spise av den og velsigne deg før han dør.»
11. Da sa Jakob til sin mor: «Esau, min bror, er jo lodden, men jeg er glatt.
12. Kanskje far kjenner på meg. Så tror han at jeg vil holde ham for narr, og jeg fører forbannelse over meg istedenfor velsignelse.»
13. «Den forbannelsen skal jeg ta på meg, gutten min,» sa moren. «Bare hør på meg, gå og hent kjeene!»
14. Så gikk han etter kjeene og kom til sin mor med dem. Hun laget en velsmakende rett av det slaget som faren likte.
15. Og Rebekka fant fram stasklærne til Esau, den eldste sønnen sin – hun hadde dem inne hos seg – og lot Jakob, den yngste sønnen, ta dem på seg.
16. Og skinnene av kjeene tok hun om hendene og halsen hans, der han var glatt.
17. Så gav hun Jakob, gutten sin, den velsmakende retten og brødet som hun hadde gjort i stand.