17. Så flyttet Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende.
18. Isak gravde opp igjen de brønnene som de hadde gravd da hans far Abraham levde, og som filisterne hadde kastet igjen etter Abrahams død. Han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.
19. Da Isaks treller holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann.
20. Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: «Vannet tilhører oss!» Så kalte han brønnen Esek, fordi de trettet med ham.
21. Siden gravde de en annen brønn. Men da det ble strid om den også, kalte Isak den Sitna.
22. Han flyttet videre derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss nok rom, så vi kan bli tallrike i landet.»
23. Fra Rehobot drog Isak til Be’er-Sjeba.
24. Samme natt viste Herren seg for ham og sa:«Jeg er Abrahams, din fars ¬Gud.Frykt ikke, for jeg er med deg!Jeg vil velsigne degog gjøre din ætt tallrikfor Abrahams, min tjeners ¬skyld.»
25. Så bygde Isak et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og trellene hans gravde en brønn.
26. Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.
27. Da sa Isak til dem: «Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har drevet meg bort fra dere?»
28. De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Og nå sier vi: La oss sverge hverandre en ed! Vi vil slutte en pakt med deg:
29. Du skal ikke gjøre oss noe ondt, likesom heller ikke vi har rørt deg. Vi gjorde bare vel imot deg og lot deg dra bort i fred. Du er jo velsignet av Herren.»