26. Så kom broren; han holdt i Esaus hæl med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
27. Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, som holdt til ute i marken. Jakob var en fredelig mann, som bodde i telt.
28. Isak holdt mest av Esau, for han ville gjerne ha vilt; men Rebekka var mest glad i Jakob.
29. En gang holdt Jakob på å koke en suppe. Da kom Esau hjem fra marken, trett og sulten.
30. Han sa til Jakob: «La meg få sette til livs noe av det røde du har der; for jeg er helt utkjørt!» Derfor kalte de ham Edom.
31. Men Jakob sa: «Du må først selge meg førstefødselsretten din!»
32. Esau svarte: «Du ser jeg holder på å dø av sult! Hva skal jeg da med førstefødselsretten?»
33. Jakob sa: «Sverg først på det!» Så sverget han og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34. Jakob gav ham da brød og linsevelling, og han spiste og drakk. Etter måltidet reiste han seg og gikk sin vei. Så lite brydde Esau seg om førstefødselsretten.