21. Isak bad til Herren for sin kone; for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn.
22. Men da fostrene støtte til hverandre i hennes liv, sa hun: «Er det slik, hvorfor har da dette hendt meg?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren.
23. Herren sa til henne:«To folkeslag er det i ditt liv,to folk skal skilles ¬helt fra mors liv av.Det ene blir sterkere ¬enn det andre,den eldste skal tjene ¬den yngste.»
24. Da tiden kom og hun skulle føde, da var det tvillinger i hennes liv.
25. Den som kom først, var rød, og lodden som en fell over hele kroppen. Ham gav de navnet Esau.
26. Så kom broren; han holdt i Esaus hæl med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
27. Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, som holdt til ute i marken. Jakob var en fredelig mann, som bodde i telt.
28. Isak holdt mest av Esau, for han ville gjerne ha vilt; men Rebekka var mest glad i Jakob.
29. En gang holdt Jakob på å koke en suppe. Da kom Esau hjem fra marken, trett og sulten.
30. Han sa til Jakob: «La meg få sette til livs noe av det røde du har der; for jeg er helt utkjørt!» Derfor kalte de ham Edom.
31. Men Jakob sa: «Du må først selge meg førstefødselsretten din!»