56. Da svarte han: «Heft meg nå ikke, når Herren har latt ferden lykkes for meg! La meg få dra av gårde, så jeg kan komme hjem til husbonden min!»
57. De sa: «Vi skal rope på piken og spørre henne selv.»
58. Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, det vil jeg.»
59. Så lot de sin søster Rebekka og fostermoren hennes fare sammen med Abrahams trell og hans menn.
60. De velsignet Rebekka og sa til henne:«Måtte du, vår søster, blitil tusen titusener!Og måtte dine ætlinger taborgene fra sine fiender!»
61. Så gjorde Rebekka og pikene hennes seg i stand, satte seg på kamelene og fulgte trellen. Han tok Rebekka med seg og drog av sted.
62. Isak var nettopp kommet fra Lakai-Ro’i-brønnen. Han holdt den gang til i Negev.
63. Ved kveldstid tok Isak en tur ut på marken. Da han så opp, ble han med ett vâr noen kameler som kom.
64. Og da Rebekka så opp, fikk hun øye på Isak. Da steg hun ned fra kamelen
65. og spurte trellen: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Trellen svarte: «Det er husbonden min.» Da tok hun sløret og dekket ansiktet.
66. Trellen fortalte nå Isak alt det han hadde utrettet.
67. Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, hans mor. Han tok henne til kone, og han ble glad i henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.