18. Hun svarte: «Drikk, herre!» og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke.
19. Da han hadde drukket seg utørst, sa hun: «Jeg vil hente vann til kamelene dine også, så de kan få slokke tørsten.»
20. Og hun skyndte seg og tømte krukken i vannkaret. Så løp hun til brønnen igjen etter vann og lot alle kamelene hans få drikke.
21. Mannen stod taus og så på henne. Han ville vite om Herren hadde latt ferden lykkes for ham eller ikke.
22. Da kamelene hadde drukket, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull til henne; de veide ti sekel.
23. Og han sa: «Hvem er du datter til? Kjære, si meg det! Er det rom for oss i din fars hus, så vi kan overnatte der?»
24. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nakor og Milka.
25. Det er fullt opp både av halm og fôr hos oss,» sa hun, «og husrom har vi også.»
26. Da bøyde mannen seg til jorden, tilbad Herren
27. og sa: «Lovet være Herren, min husbond Abrahams Gud, han som ikke har tatt sin miskunn og trofasthet fra min husbond! Herren har ført meg den rette veien til min husbonds frender.»
28. Piken sprang da hjem til sin mor og fortalte alt dette.
29. Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen ved kilden.
30. Da han hadde sett ringen og armbåndene som søsteren hadde på seg, og hørt henne fortelle hva mannen hadde sagt, drog han ut til mannen. Og der stod han hos kamelene ved kilden.
31. Laban sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har ryddet i huset og stelt til rom for kamelene.»
32. Da kom mannen inn i huset og lesset av kamelene. Laban hentet halm og fôr til dyrene og vann til mannen og dem som var med ham, så de kunne vaske føttene.
33. Men da de satte fram mat for ham, sa han: «Nei, jeg vil ikke spise før jeg har ført fram ærendet mitt.» De svarte: «Si det!»
34. Da sa han: Jeg er Abrahams trell.
35. Herren har rikt velsignet min husbond, så han er blitt rik. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler.