8. Han sa til dem: «Samtykker dere i at jeg bærer ut min døde hustru og gravlegger henne, så hør på meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, sønn av Sohar,
9. så han lar meg få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av hans jord. Han skal få full betaling om han her midt iblant dere gir meg hulen til eie som gravsted.»
10. Nå satt Efron der blant hetittene; og han svarte Abraham så de hørte det, alle hetittene som var kommet til byporten.
11. «Nei, herre, hør på meg!» sa han. «Jeg gir deg jordstykket og hulen som er der. I nærvær av mine landsmenn lar jeg deg få den. Begrav du din døde hustru!»
12. Da bøyde Abraham seg for folket i landet,
13. og sa til Efron så hans landsmenn hørte det: «Bare du ville høre på meg! Jeg betaler deg det som jordet er verd. Ta imot pengene av meg! Så vil jeg begrave min hustru der.»
14. Efron svarte Abraham:
15. «Herre, hør på meg! Et jordstykke som er verd 400 sekel sølv, hva betyr det for deg og meg? Begrav du din døde hustru!»
16. Abraham skjønte hva Efron mente, og veide opp for ham det sølvet han hadde nevnt i hetittenes påhør, 400 sekel av det slaget de bruker i handel.
17. Så ble Efrons jordstykke, som ligger ved Makpela, øst for Mamre, overdratt til Abraham som eiendom. Han fikk både jordet og hulen, og alle trærne som vokste på jordet, så langt det strakte seg til alle kanter.
18. Dette var de vitne til, alle hetittene som var kommet til porten i byen der Efron bodde.
19. Og Abraham gravla sin hustru Sara i hulen på Makpela-jordet, øst for Mamre, det er Hebron, i Kanaan.
20. Således gikk jordstykket og hulen der over fra hetittene til Abraham, som gravsted til odel og eie.