13. Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin.
14. Og Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Og den dag i dag sier de: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»
15. Enda en gang ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen
16. og sa: «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
17. vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender,
18. og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.»
19. Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene sine. De brøt opp og drog sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende der.
20. En tid etter at dette hadde hendt, kom det en og fortalte Abraham: Milka og din bror Nakor har også fått sønner:
21. Us, som er den eldste, hans bror Bus og Kemuel, far til Aram,
22. Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel.
23. Betuel var far til Rebekka. Dette er de åtte sønnene som Nakor, Abrahams bror, fikk med Milka.
24. Hans medhustru, som hette Re’uma, fikk også barn: Tebah, Gaham, Tahasj og Ma’aka.