14. Tidlig neste morgen tok Abraham brød og en skinnsekk med vann og gav det til Hagar. Gutten satte han på ryggen hennes, og så sendte han henne bort. Hun drog av gårde, men gikk seg vill i ødemarken ved Be’er-Sjeba.
15. Da det ikke var mer vann igjen i sekken, kastet hun barnet inn under en busk.
16. Så gikk hun og satte seg et bueskudd lenger borte; for hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at gutten dør.» Mens hun satt der, begynte gutten å gråte.
17. Gud hørte at han gråt. Da ropte Guds engel fra himmelen til Hagar og sa: «Hva er i veien med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt gutten gråte der han ligger.
18. Reis deg, ta ham opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.»
19. Så åpnet Gud hennes øyne, og hun fikk se en brønn. Hun gikk og fylte sekken med vann og lot gutten drikke.