11. Dette gjorde Abraham svært vondt for sønnens skyld.
12. Men Gud sa til Abraham: «Ta deg ikke nær av det som har hendt med gutten og trellkvinnen din! Du skal lyde Sara i alt det hun sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din.
13. Men trellkvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folk, fordi han er din sønn.»
14. Tidlig neste morgen tok Abraham brød og en skinnsekk med vann og gav det til Hagar. Gutten satte han på ryggen hennes, og så sendte han henne bort. Hun drog av gårde, men gikk seg vill i ødemarken ved Be’er-Sjeba.
15. Da det ikke var mer vann igjen i sekken, kastet hun barnet inn under en busk.
16. Så gikk hun og satte seg et bueskudd lenger borte; for hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at gutten dør.» Mens hun satt der, begynte gutten å gråte.
17. Gud hørte at han gråt. Da ropte Guds engel fra himmelen til Hagar og sa: «Hva er i veien med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt gutten gråte der han ligger.
18. Reis deg, ta ham opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.»
19. Så åpnet Gud hennes øyne, og hun fikk se en brønn. Hun gikk og fylte sekken med vann og lot gutten drikke.
20. Gud var med gutten. Han vokste opp i ørkenen og ble bueskytter.
21. Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
22. På den tiden hendte det at Abimelek og Pikol, hærføreren hans, sa til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.