6. Da sa Gud til ham i drømmen: «Ja, jeg vet at du har gjort dette med uskyldig hjerte. Det er jo jeg som har hindret deg i å synde mot meg; derfor lot jeg deg ikke røre henne.
7. La nå mannen få sin hustru tilbake, for han er en profet; og han vil gå i forbønn for deg, så du får leve. Men gir du henne ikke tilbake, skal du vite at du må dø, både du og alle dine.»
8. Tidlig neste morgen kalte Abimelek til seg alle sine menn og fortalte dem alt dette. Da ble mennene meget redde.
9. Så sendte Abimelek bud på Abraham og sa til ham: «Hva har du gjort mot oss? Og hva ondt har jeg gjort mot deg, siden du har ført så stor synd over meg og mitt rike? Du har handlet mot meg som ingen bør gjøre.»
10. Og Abimelek sa til Abraham: «Hva mente du med å gjøre dette?»
11. Abraham svarte: «Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet; de kommer til å slå meg i hjel på grunn av min kone.
12. Og så er hun virkelig min søster; hun er datter av min far, men ikke av min mor. Og hun ble min kone.
13. Da Gud lot meg vandre omkring langt borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Slik skal du vise din hengivenhet mot meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si at jeg er din bror.»
14. Så tok Abimelek både småfe og storfe og treller og trellkvinner og gav Abraham, og lot ham få igjen Sara, sin kone.
15. Abimelek sa: «Her ligger landet mitt foran deg. Slå deg ned hvor du vil!»
16. Og til Sara sa han: «Se, jeg gir din bror tusen sekel sølv. Det skal være en oppreisning for deg blant alle som er sammen med deg, full oppreisning.»
17. Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans trellkvinner, så de kunne få barn igjen.