18. Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.»
19. Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha.
20. Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like.
21. Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
22. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.
23. Da sa mannen:«Dette er da ben av mine benog kjøtt av mitt kjøtt.Hun skal kalles kvinne,for av mannen er hun tatt.»
24. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.
25. De var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.