22. Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet fram.» – Derfor heter byen Soar.
23. Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar.
24. Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen.
25. Han ødela disse byene og hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som grodde på marken.
26. Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
27. Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn.
28. Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at røk veltet opp fra landet, som røken fra en smelteovn.
29. Slik gikk det til at Gud kom Abraham i hu da han ødela byene på sletten. Han førte Lot midt ut av ødeleggelsen, som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.
30. Fra Soar drog Lot opp i fjellet og slo seg ned der sammen med sine to døtre; for han torde ikke bli i Soar. Så bodde de i en fjellhule, han og de to døtrene.
31. Den eldste datteren sa da til den yngste: «Far er gammel, og det fins ikke en mann her i landet som kan ha omgang med oss på vanlig vis.
32. Kom, la oss gi far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!»
33. Samme kveld skjenket de sin far vin, og den eldste gikk og la seg hos faren. Han merket ikke at hun la seg, og heller ikke at hun stod opp.
34. Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Hør her, i natt lå jeg med far. Nå gir vi ham vin å drikke i kveld også. Gå inn og legg deg hos ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!»