18. Men Lot svarte: «Å nei, min herre!
19. Du har jo vist godvilje mot din tjener. Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; for da kunne ulykken nå meg, så jeg døde.
20. Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit; det er ikke store stedet. Kjære, la meg få flykte dit – byen er jo så liten – så jeg kan berge livet!»
21. Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil i dette også; jeg skal ikke ødelegge den byen du nevner.
22. Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet fram.» – Derfor heter byen Soar.
23. Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar.
24. Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen.
25. Han ødela disse byene og hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som grodde på marken.
26. Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
27. Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn.