7. Selv sprang han bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til tjenestegutten, som skyndte seg å lage den til.
8. Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde stelt til, og satte det fram for mennene. Og han stod hos dem under treet mens de spiste.
9. Da sa de til Abraham: «Hvor er Sara, din kone?» Han svarte: «Hun er inne i teltet.»
10. En av dem sa: «Jeg kommer til deg igjen neste år på denne tid, og da skal din kone Sara ha en sønn.» Sara hørte det i teltåpningen, som var like bak ham.
11. Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger slik som kvinner pleier ha det.
12. Derfor lo hun ved seg selv og tenkte: «Skulle jeg føle lyst, så gammel som jeg er? Og mannen min er også til års!»
13. Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er?
14. Er det noe som er umulig for Herren? Neste år på denne tid kommer jeg igjen, og da skal Sara ha en sønn.»
15. Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»
16. Nå brøt mennene opp og gikk i retning av Sodoma. Abraham gikk med; han ville følge dem på veien.
17. Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre?