17. Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre?
18. Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og i ham skal alle folk på jorden velsignes.
19. Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og riktig, så Herren kan la Abraham få det han har lovt ham.»
20. Så sa Herren: «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store.
21. Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.»
22. Så snudde mennene seg og gikk av sted til Sodoma. Men Herren ble fremdeles stående hos Abraham.
23. Abraham trådte nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de ugudelige?
24. Om det nå er femti rettferdige i byen? Vil du rive dem bort da? Vil du ikke spare stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der?
25. Det er da ikke din vis å gjøre slikt, å la rettferdige dø sammen med ugudelige, så det går den rettferdige likedan som den ugudelige. Nei, det er ikke din vis! Han som er hele jordens dommer, skulle ikke han gjøre det som rett er?»
26. Da sa Herren: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele byen for deres skyld.»
27. Abraham tok atter til orde og sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
28. Enn om det mangler fem på de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen på grunn av de fem?» Han svarte: «Nei, finner jeg førtifem, skal jeg ikke ødelegge den.»
29. Abraham fortsatte å tale til ham: «Om det finnes førti?» sa han. Han svarte: «For de førtis skyld skal jeg ikke gjøre det.»