15. Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»
16. Nå brøt mennene opp og gikk i retning av Sodoma. Abraham gikk med; han ville følge dem på veien.
17. Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre?
18. Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og i ham skal alle folk på jorden velsignes.
19. Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og riktig, så Herren kan la Abraham få det han har lovt ham.»
20. Så sa Herren: «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store.
21. Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.»
22. Så snudde mennene seg og gikk av sted til Sodoma. Men Herren ble fremdeles stående hos Abraham.
23. Abraham trådte nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de ugudelige?