12. Derfor lo hun ved seg selv og tenkte: «Skulle jeg føle lyst, så gammel som jeg er? Og mannen min er også til års!»
13. Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er?
14. Er det noe som er umulig for Herren? Neste år på denne tid kommer jeg igjen, og da skal Sara ha en sønn.»
15. Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»
16. Nå brøt mennene opp og gikk i retning av Sodoma. Abraham gikk med; han ville følge dem på veien.
17. Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre?
18. Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og i ham skal alle folk på jorden velsignes.
19. Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og riktig, så Herren kan la Abraham få det han har lovt ham.»
20. Så sa Herren: «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store.
21. Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.»
22. Så snudde mennene seg og gikk av sted til Sodoma. Men Herren ble fremdeles stående hos Abraham.
23. Abraham trådte nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de ugudelige?
24. Om det nå er femti rettferdige i byen? Vil du rive dem bort da? Vil du ikke spare stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der?