1. Siden viste Herren seg for Abraham i eikelunden i Mamre, en gang han satt i teltåpningen midt på heteste dagen.
2. Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Med det samme han fikk se dem, sprang han imot dem fra teltåpningen, bøyde seg til jorden
3. og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener!
4. La oss få hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet!
5. Så vil jeg komme med litt mat, som dere kan styrke dere med, før dere drar videre – siden dere nå har lagt veien om deres tjener.» De svarte: «Ja, gjør som du sier!»
6. Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg, ta tre mål hvetemel; kna det og bak kaker!»
7. Selv sprang han bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til tjenestegutten, som skyndte seg å lage den til.
8. Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde stelt til, og satte det fram for mennene. Og han stod hos dem under treet mens de spiste.
9. Da sa de til Abraham: «Hvor er Sara, din kone?» Han svarte: «Hun er inne i teltet.»
10. En av dem sa: «Jeg kommer til deg igjen neste år på denne tid, og da skal din kone Sara ha en sønn.» Sara hørte det i teltåpningen, som var like bak ham.
11. Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger slik som kvinner pleier ha det.
12. Derfor lo hun ved seg selv og tenkte: «Skulle jeg føle lyst, så gammel som jeg er? Og mannen min er også til års!»
13. Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er?
14. Er det noe som er umulig for Herren? Neste år på denne tid kommer jeg igjen, og da skal Sara ha en sønn.»
15. Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»
16. Nå brøt mennene opp og gikk i retning av Sodoma. Abraham gikk med; han ville følge dem på veien.
17. Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre?
18. Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og i ham skal alle folk på jorden velsignes.