10. Abram hentet alt dette til ham, skar dyrene over på midten og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
11. Rovfugler slo ned på de døde dyrene, men Abram jaget dem vekk.
12. Da solen var nær ved å gå ned, falt det en dyp søvn over Abram. Redsel kom over ham – et stort mørke.
13. Og Gud sa til ham: «Det skal du vite, at dine etterkommere skal bo som innflyttere i et land som ikke hører dem til. De skal trelle for folket der og underkues av det i fire hundre år.
14. Men det folket de må trelle for, vil jeg også dømme, og siden skal de dra ut med mye gods.