9. Siden drog Abram videre, fra sted til sted, til Negev.
10. Det ble hungersnød i landet. Da drog Abram til Egypt og slo seg ned der som innflytter; for hungersnøden var stor i landet.
11. Like før han kom til Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør på meg! Jeg vet at du er en vakker kvinne.
12. Når egypterne får se deg, kommer de til å si: Dette er hans kone. Så slår de meg i hjel og lar deg leve.
13. Kjære, si at du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld, og jeg får beholde livet takket være deg!»
14. Da nå Abram kom fram til Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker.
15. Og da faraos stormenn fikk se henne, roste de henne for ham. Så ble hun hentet til faraos hus.
16. Og farao gjorde vel imot Abram for hennes skyld. Han fikk småfe, storfe og esler, treller og trellkvinner, eselhopper og kameler.
17. Men Herren slo farao og hans hus med svære plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
18. Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort imot meg? Hvorfor lot du meg ikke vite at hun er din kone?
19. Hvorfor sa du at hun er din søster, så jeg tok henne til kone? Se, her har du din kone! Ta henne og dra din vei!»
20. Farao gav noen menn befaling om å følge ham på veien med Sarai og alt det han eide.