16. De bodde i Gilead og Basan og i småbyene der omkring og på alle beitemarkene i Saron, så langt de strekker seg.
17. De ble alle ført inn i ættelister på den tid Jotam var konge i Juda og Jeroboam var konge i Israel.
18. Ruben-sønnene og Gad-sønnene og halvparten av Manasses stamme var djerve menn som bar skjold og sverd, spente sin bue og var opplært til krig. De hadde 44 760 våpenføre menn.
19. De førte krig mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab.
20. De fikk hjelp imot dem og la dem under seg, både hagrittene og alle som var med dem. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem fordi de satte sin lit til ham.
21. De tok med seg fiendens buskap: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen sauer, to tusen esler, og dessuten hundre tusen mennesker.
22. Det var mange drepte og falne; for denne krigen var fra Gud. Siden bodde de der i landet helt til de ble bortført.
23. Den ene halvparten av Manasses stamme bodde i Basan-landet, helt opp til Ba’al-Hermon og Senir – det er Hermon-fjellet. Og de ble tallrike.
24. Overhodene for deres familier var: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jakdiel. De var djerve krigere og navngjetne menn, høvdinger for sine familier.
25. Men de ble troløse mot sine fedres Gud. I utroskap holdt de seg til de gudene som andre folk i landet dyrket, de som Gud hadde utryddet for dem.
26. Da egget Israels Gud assyrerkongen Tiglat-Pileser mot dem, han som de også kalte Pul, og han bortførte Ruben-sønnene og Gad-sønnene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halak, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag.