7. De leide seg trettito tusen vogner og fikk med seg kongen av Ma’aka med hans hær. Alle disse kom og slo leir utenfor Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og drog ut i strid.
8. Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med alle krigsvante menn i hæren.
9. Ammonittene drog ut og fylket seg til strid foran byporten. Men kongene som var kommet dit, stod for seg selv på åpen mark.
10. Da Joab så at fienden truet både forfra og bakfra, valgte han ut en del av Israels beste krigere og stilte dem opp mot arameerne.
11. Resten av hæren overlot han til sin bror Absjai, og de fylket seg mot ammonittene.
12. Så sa han: «Dersom arameerne blir for sterke for meg, må du komme og hjelpe meg; og blir ammonittene for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.
13. Vær djerv! La oss kjempe tappert for folket vårt og for vår Guds byer; så får Herren gjøre det han synes er best.»
14. Så gikk Joab og mennene hans til strid mot arameerne, og de flyktet for ham.
15. Da ammonittene så at arameerne tok flukten, flyktet de også for Absjai, Joabs bror, og kom seg inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem.
16. Da arameerne så at de var slått av israelittene, sendte de bud til de arameerne som bodde på den andre siden av Eufrat, og fikk dem til å rykke ut. I spissen for dem stod Sjofak, Hadadesers hærfører.
17. Da David fikk melding om dette, samlet han hele Israel og satte over Jordan. Da han kom fram til arameerne, fylket han hæren sin til strid mot dem, og de kjempet mot ham.
18. Men arameerne måtte flykte for israelittene, og David drepte mannskapet på sju tusen av arameernes stridsvogner og førti tusen mann av fotfolket. Hærføreren Sjofak felte han også.
19. Da Hadadesers menn så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med David og gav seg inn under ham. Siden ville ikke arameerne hjelpe ammonittene mer.