16. En gang kom noen av Benjamin- og Juda-sønnene til David i fjellborgen.
17. David gikk ut til dem, tok til orde og sa: «Kommer dere til meg i fredelig ærend og vil hjelpe meg, da er jeg villig til å gå i forbund med dere. Men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda jeg ikke har gjort noen urett, så gi våre fedres Gud må se det og straffe dere.»
18. Da kom Ånden over Amasai, som var høvding for de tretti, og han sa:Vi er dine og følger deg, ¬du Isais sønn.Måtte det gå vel med degog vel med dine hjelpesmenn!For du får hjelp fra din Gud.Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i flokken sin.
19. Også noen fra Manasse gikk over til David. Det var den gang han gikk med filisterne for å kjempe mot Saul. Han kom likevel ikke til å hjelpe dem. For fyrstene deres rådslo sammen og ble enige om å sende ham bort. «Det vil koste oss livet,» sa de, «om han går over til sin herre, Saul.»
20. Da han så drog til Siklag, gikk noen fra Manasse over til ham. Det var Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai. De var høvdinger for de tusener som hørte til Manasse.
21. De hjalp David mot røverflokken; for de var djerve stridsmenn alle sammen, og de ble høvdinger i hæren.
22. Dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham. Til slutt ble det en stor hær, ja, en veldig hær.
23. Dette er tallet på de våpenføre menn som kom til David i Hebron for å føre kongedømmet over fra Saul til ham etter Herrens ord: