1. Da Salomo hadde fullført Herrens hus, slottet og alt det andre som han ønsket å gjøre,
2. viste Herren seg for ham igjen, slik som han hadde vist seg for ham i Gibeon,
3. og sa til ham: Jeg har hørt den inderlige bønnen som du bar fram for meg. Jeg har vigslet dette huset som du har bygd, og vil la mitt navn bo der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være vendt mot det.
4. Så sant du vandrer for mitt åsyn med helt hjerte og ærlig sinn, som din far David gjorde, så sant du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og bud,
5. så skal jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, slik som jeg lovte din far David da jeg sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.»
6. Men hvis dere og barna deres vender dere bort fra meg, og ikke holder de bud og forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men gir dere til å dyrke andre guder og kaste dere ned for dem,
7. da vil jeg utrydde israelittene fra det landet jeg gav dem. Det huset som jeg har viet til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og Israel skal bli et ordtak og et spottord blant alle folk.
8. Enda dette huset er så ruvende, skal alle som går forbi, grøsse og spotte og spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik mot dette landet og dette huset?»
9. Da skal folk svare: «Det er fordi de forlot Herren sin Gud, han som førte deres fedre ut av Egypt, og holdt seg til andre guder, som de tilbad og dyrket. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.»
10. Da de tjue årene var gått som Salomo brukte til å bygge de to husene, templet og slottet,
11. gav han Hiram, kongen i Tyrus, tjue byer i Galilea. For Hiram hadde hjulpet ham med sedertre, sypresstre og gull, så mye han ville ha.
12. Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byene som Salomo hadde gitt ham, likte han dem ikke.