42. For de får nok høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm. Når de så kommer og ber sine bønner, vendt mot dette hus,
43. så må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om! Da skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne, og de skal frykte deg likesom ditt folk Israel, og sanne at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
44. Når ditt folk drar ut i krig mot fienden, hvor du så sender dem, og de ber til Herren, vendt mot den byen som du har valgt deg ut, og mot det huset som jeg har bygd for ditt navn,
45. da må du i himmelen høre deres inderlige bønner og hjelpe dem til deres rett.
46. Det kan hende at folket synder mot deg – for det fins ikke noe menneske som ikke synder – og du blir harm på dem og gir dem i fiendens vold, så han tar dem til fange og fører dem bort til fiendeland, fjernt eller nær.
47. Men så går de i seg selv i det landet der de holdes i fangenskap, og vender om og ber deg om nåde der i landet og sier: «Vi har syndet og båret oss ille at; ugudelige har vi vært.»
48. Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel der i fiendeland, hos dem som har ført dem bort, og ber til deg, vendt mot det landet du gav deres fedre, mot byen som du har valgt deg ut, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
49. da må du høre deres inderlige bønner i himmelen der du troner, og hjelpe dem til deres rett.
50. Tilgi ditt folk alle synder og misgjerninger som de har gjort mot deg. La dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem i fangenskap, så de forbarmer seg over dem.
51. De er jo ditt folk og din eiendom, som du førte ut av Egypt, midt ut av jernovnen.
52. Lukk ikke øynene for de inderlige bønner som stiger opp fra din tjener og fra ditt folk Israel, men hør alltid på dem når de roper til deg.
53. For du har skilt dem ut fra alle folkeslag på jorden, så de skal være din eiendom, slik du sa gjennom din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre, vår Gud!
54. Da Salomo hadde båret hele denne inderlige bønnen fram for Herren, reiste han seg opp foran Herrens alter, der han hadde ligget på kne med hendene utbredt mot himmelen.