24. Du har holdt det løftet du gav din tjener David, min far. Du gav det med ord og har oppfylt det i gjerning, som det viser seg i dag.
25. Så hold da, Herre, Israels Gud, det løftet du gav din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine sønner akter på sin ferd og holder seg til meg, slik som du har gjort.»
26. La det nå stå fast, Herre, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David, min far!
27. Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd!
28. Vend deg til din tjeners inderlige bønn, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener bærer fram for deg i dag!
29. Våk over dette huset natt og dag, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted!
30. Ja, hør de inderlige bønner som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette sted! Og når du hører dem der du bor i himmelen, så bønnhør og tilgi!
31. Når en mann skader sin neste, og det kreves at han skal avlegge ed, og han så kommer og sverger foran ditt alter i dette hus,
32. da må du høre det i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til sin rett. Døm den skyldige skyldig, og la hans framferd falle tilbake på ham selv. Frikjenn den rettferdige og la ham få igjen for sin rettferd.
33. Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi det har syndet mot deg, men så vender om til deg og bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg om nåde i dette hus,
34. da må du høre det i himmelen og tilgi ditt folk Israel den synden de har gjort. Før dem tilbake til det landet som du gav deres fedre.
35. Når himmelen er lukket så det ikke kommer regn, fordi de har syndet mot deg, men de så ber til deg, vendt mot dette sted, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,